Da jeg var yngre, var målet mitt å bli psykolog. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hva folk bærer på innsiden. Hva de egentlig tenker og føler. En ting er hva vi viser andre utad. Det er noe helt annet hva vi faktisk selv opplever.

Jeg har selv vokst opp i en familie og en kultur hvor det ikke føltes naturlig å dele fra det innerste. Jeg følte rett og slett at det ikke var tid og rom for nettopp det at jeg skulle kunne ta den plassen. Jeg har alltid vært en følsom sjel, og alltid søkt mot dem som var ekte, autentiske, åpne og inkluderende.

Jeg starter på psykologistudiet som 20-åring. Det tok ikke så alt for lang tid før det gikk opp for meg at «jeg trenger ikke ta en seksårig utdannelse» for å kunne snakke med mennesker om livet. Det er jo noe som ligger naturlig for meg, nettopp fordi det er noe jeg naturlig bryr meg om.

Med andre ord har jeg ingen som helst utdannelse innen samtaleterapi. Og det er noe jeg heller ikke tenker at jeg trenger. Finnes det en skole for å lære kunsten om å se andre inn i øynene? Om å lytte? Vise empati og forståelse?   

Jeg er flink til å se deg for den du er, der du står og det som holder deg tilbake. Du er selv sjefen i ditt eget liv, og ingen andre enn deg selv bestemmer over deg. Likevel kan vi alle trenger noen som ser oss utenifra iblant. Noen som pusher oss litt eller rett og slett bare oppmuntrer oss og vise støtte og forståelse.

Velkommen til samtaleterapi med meg. For en time tar jeg 950,-